KOMMISJONENS MOMENTER FOR AT DOMMEN MOT VIGGO ER RIKTIG
Den samlede kommisjon har imidlertid en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig.
Dette er punktene, enkelt forklart, med de bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo er riktig ifølge kommisjonen, og som Viggo i sin tid også ble dømt på, sett i lys av at de mente de hadde sikkert DNA fra to gjerningsmenn og Jan Helges forklaring.
Overgrepene som Viggo begikk mot ei jente NN da han var 15-17 år
Pornofilmer og magasiner som ble funnet hos Viggo samt en fiction Krigsfilm som viste flere forskjellige strupe drap.
Viggos utagerende oppførsel som barn og ungdom hvor han kunne rope seksualiserte kommentarer til kvinner i nabolaget.
Viggo hadde kikket inn gjennom vinduet på nabokvinnen ved flere anledninger
Viggos nære vennskap med Jan Helge og vitner som beskrev Viggo som den høylytte og Jan Helge som den litt stille i bakgrunnen
Viggos personlighetsforstyrrelse ( som i realiteten er ADHD) og som beskrives følgende: Viggo Kristiansen har en personlighetsforstyrrelse som gjør han umoden. Intelligensen ligger i det nedre området av normalen. Ellers kjennetegnes hans personlighetsforstyrrelse ved en tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene, stemningsleiet kan være svingende og vedkommende kan ha sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosive utbrudd. Det er også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd
At han ikke viser anger for hva som skjedde i baneheia, som igjen ledet dem til å konkludere med at Viggo var en stor fare for samfunnet og med stor fare for gjentagelse av vold og seksuelle overgrep og med store avvik i evne til empati (anm: Viggo strigråt i retten da han forklarte seg om overgrepene på NN) Samt Viggo hele veien har hevdet å være uskyldig derav ingen anger.
De samme sakkyndige beskriver Jan Helge som fredelig, sjenert og tilbakeholden.
Etter kommisjonens vurdering må det legges til grunn at bevisførselen omkring Viggo Kristiansens alvorlige personlighetsavvik, hans karakter og seksualiserte atferd, det nære forholdet til Jan Helge Andersen og styrkeforholdet mellom dem, har inngått i lagrettens totale vurdering av Kristiansen som medvirker til handlingene, slik Jan Helge Andersen har forklart.
I tillegg har følgende momenter blitt lagt til bevisbildet:
At både Viggo og Jan Helge var glad i friluft og militæret og at begge hadde vært aktive i Heimevernet (HV), Viggo en kort periode mens Jan Helge enda var aktiv nå som leder i HV.
At Viggo ikke deltok på leteaksjonen
At Viggo hevdet at Jan Helge kom hjem til ham 1930
At Viggo glemte møtet med onsdagslederen på parkeringsplassen
At Viggo hadde sagt at han møtte JH med bommen men så viste det seg at Viggo hadde syklet litt inn forbi bommen for å møte JH og hente nøkkelen
Dette er da altså bevisene som ligger til grunn utenom DNA beviset, Mobilbeviset og Jan Helge sin forklaring for at Viggo deltok i drapene i Baneheia.
Det er ingen av disse såkalte bevisene som kan få Viggo dømt en gang til uten at man faktisk har en DNA som bekrefter hans nærvær 100%.
Flere av opplysningen er lette å forklare, og noen av premissene som er lagt til grunn mener jeg er direkte feil. Som feks Viggos "alvorlige personlighetsforstyrrelse". Det levner for meg liten tvil om at det de beskriver er typiske trekk hos noen med ADHD, men her er disse karaktertrekkene og evnene fremsatt i verst tenkelig lys, med en baktanke om at her har vi en dobbelt barnemorder, som ikke vil innrømme det han har gjort, selv om vi har hans DNA.
Det omtales som om Viggo har en ekstra personlighetsforstyrrelse utenom ADHD.
Alle disse momentene er blitt lagt til grunn i verst tenkelig lys.
Tar du vekk DNA beviset som faktisk ikke bekrefter verken to gjerningsmenn eller Viggo sin tilstedeværelse, legger til mobilbeviset som faktisk viser at Viggo har vært aktiv på tlf flere ganger under drapene, og at tlf slår inn på en mast som ikke er mulig å få kontakt med fra åstedet, og samtidig ser på Jan Helge sin forklaring som beviselig er full av løgn, ja da blir det tydelig at alle disse nevnte momenter er likegyldige for skyldsspørsmålet da reelle tekniske bevis faktis taler for Viggo sin uskyld.
Det er kun fordi man trodde man hadde DNA fra to gjerningsmenn, og Jan Helge sin påstand om at Viggo gjorde det, at man har lagt så stor vekt på disse momentene og klart å forme et bilde av et monster.
Alle disse punktene har blitt tolket i verst tenkelige retning for å støtte opp om monsteret Viggo.
Kommisjonens mindretall mente at usikkerheten rundt DNA beviset og mobil bruken var kommet tilstrekkelig frem i retten første gang og anså derfor ikke dette som ett nytt bevis eller grunnlag nok til å åpne saken. Og det er jo her de tar så veldig feil, siden det i dommen tydelig er lagt til grunn at man med sikkerhet kunne si at man hadde DNA fra to gjerningsmenn.
Sannheten er at DNA beviset ikke forteller noe som helst og derfor skulle det aldri vært ført for retten. Like mye som DNAet beviser at Viggo var på åstedet, beviser det like mye at Viggo ikke var på åstedet, altså blir DNA'et nøytralt. Så å hevde at dette kom tilstrekkelig frem i retten første gang faller på sin egen urimelighet når det i dommen ikke levner noen tvil om at DNA beviset i sammen med Jan Helge sin forklaring var hovedgrunnen til at Viggo ble dømt.
Heldigvis så kommisjonens flertall dette og begrunnet gjenåpningen ift disse momenter som følgende:
"Flertallet mener at de bevismomentene som kommisjonen har
gjennomgått i punkt 13.3.10.2, og som er noe utdypet i punktet ovenfor, må anses som indisier med varierende vekt.
Samlet sett
har disse indisiene klar bevismessig vekt i straffesaken mot Viggo
Kristiansen. Påtalemyndigheten måtte samtidig føre sikre bevis for
at Viggo Kristiansen hadde utført de straffbare handlinger som han
rent faktisk var tiltalt for.
I vurderingen av dette helt avgjørende
spørsmålet er det liten tvil om at Jan Helge Andersens forklaring
og DNA-beviset var de sentrale og avgjørende bevisene.
Spesielt
gjelder dette i en situasjon hvor det ble ført bevis av vekt som
isolert sett støttet Viggo Kristiansens forklaring.
Slik flertallet ovenfor har gitt uttrykk for, må Jan Helge Andersens
forklaring og DNA-beviset ha vært de fellende bevisene i
straffesaken mot Viggo Kristiansen."
Uten Viggos DNA, eller DNA fra to gjerningsmenn og en forklaring fra Jan Helge som beviselig ikke stemmer med tekniske bevis har man ingenting å dømme Viggo på. Hans fortid beviser rett og slett ingenting, og passer heller ikke med gjerningmannsprofilen..
At mindretallet oppriktig kan mene at retten og juryen den gang var inneforstått med at DNA beviset ikke beviste to gjerningsmenn, og var inforstått med at EG A masten faktisk ikke gir dekning til åstedet, er uforståelig når man leser premissene for dommen og når vi vet det vi vet i dag om disse to bevisene.
Og at de i det hele tatt fremdeles kan tenke at Jan Helge sin forklaring er sannsynlig eller troverdig når den beviselig ikke er noen av delene, er like uforståelig.
Uten DNA forvirrelsen og egen skråsikkerhet ville man kanskje stoppet opp og tenkt seg litt bedre om for 21 år siden.
Kanskje ville man ettergått hvorfor Jan Helge sin forklaring ikke stemte, verken med tekniske bevis eller rekonstruksjonen, eller bare vært ærlige med at karaktertrekkene til Viggo ikke nødvendigvis er en alvorlig personlighetsforstyrrelse men typiske adhd adferd, og sett på utviklingen Viggo hadde hatt de siste årene etter medisinering og før han ble fengslet, så hadde kanskje politiet også sett at det som skjedde i Baneheia den kvelden var noe mye mørkere og alvorlig enn Viggos utagerende, seksuelle og umodne oppførsel fra barne og ungdomsårene...At her var det farlig og trekke en slutning alt for tidlig, at her var det snakk om en gjerningsmann mørkere enn noen kunne forestille seg.. Et mørke ulikt alt annet...
De var så blendet av Viggos ytre, at de ikke så den indre ondskapen i Jan Helge, kamuflert i et stille sjenert ansikt som alltid så ut til å smile...
.
