ANALYSE- JAN H ANDERSEN - DEL 2

Utdrag fra Rettssaken

På spørsmål om hva Jan Helge tenkte da "Viggo" stoppet jentene og ba dem bli med å se på kattunger

Hva tenkte du egentlig?

Jan Helge:- Ingenting.

- Synes jeg er rart. Du tenkte vel noe?

-Jan Helge: Jeg trodde det var en fleip.

- Du har sagt i forklaringer at tankene "begynte å flyte". Hva mente du?

Jan Helge: Tankene fløt bort, sa Andersen, og mente han var i sin egen verden.

Det er jo slik at vi sjelden eller aldri tenker ingenting. Og i en slik situasjon som Jan Helge beskriver hvor Viggo plutselig uten forvarsel gir han faenskap blikket og lokker med seg to jenter så er det ikke troverdig at han sto der og tenkte ingenting, noe også statsadvokaten bemerker.
Da bekrefter Jan Helge at han ikke tenkte ingenting, men sier nå at han trodde det var en fleip. Statsadvokaten ber ikke Jan Helge utdype dette noe mer. Hva trodde Jan Helge var en fleip?

Videre minner statsadvokaten Jan Helge på at han i sine tidligere forklaringer har sagt at tankene begynte å flyte. Jan Helge bekrefter nok en gang at han ikke tenkte ingenting, og heller ikke at det var en fleip, men sier nå at Tankene fløt bort og han var i sin egen verden.
Gitt at situasjonen var slik han selv beskriver vil man normalt tenkt mange tanker, som hva skjer nå, hvordan kan jeg løse situasjonen, kan jeg finne ut av hva Viggo pønsker på osv. Når Jan Helge sier tankene begynte å flyte, og var i sin egen verden, som er det han forklarer i sine tidligere avhør, passer dette bedre med en gjerningsmann som setter i gang med en plan han har båret på? At han flyter inn i sin egen lille syke verden i det han lurer med seg jentene i påskudd om å hente noen kattunger?

Ikke så lenge etter dette spør Statsadvokaten Jan Helge:

Var tanken der at han skulle gjøre noe seksuelt mot dem?

Jan Helge: Var aldri tilstede.

- Har du sett ham forbryte seg mot noen mindreårige noengang?

Jan Helge: En gang

På spørsmål om Jan Helge noen gang tenkte om Viggo skulle gjøre noe seksuelt mot dem, så svarer Jan Helge "Var aldri tilstede"...

Han sier ikke Nei, selv om det er det han vil vi skal tenke at han sier.
Hvis han ikke hadde tenkt tanken så ville svaret hvert Nei. Men Jan Helge svarer "Var aldri tilstede".
Jeg skulle ønske Statsadvokaten hadde fulgt opp med å spørre ham om hva Jan Helge mente?
Hva var aldri tilstede? Tanken? Viggo?
Og når Jan Helge da på neste spørsmål bekrefter at han en gang tidligere har sett Viggo forgripe seg på en jente, ville det da ikke vært naturlig at den tanken streifet innom når han så "viggo" lokke med seg to små jenter?

At Jan Helge ikke klarer å svare hva han tenkte er et tegn på at han ikke vil dele hva han tenkte i det øyeblikket, man må spørre seg hvorfor? Når Jan Helge svarer Var aldri til stede, så er det fordi det er vanskelig for ham å si nei på spørsmålet, og man må igjen spørre seg hvorfor det er vanskelig for han å si nei om det er sannheten?

Under ett av avhørene med Geir O Hansen forteller Jan Helge følgende:

"Jeg har aldri sett et mer strengt blikk, det var mye hat i blikket " Jan Helge sier han føler hatet var rettet mot ham og opplever at hatet handler om at han er den eneste som kan avsløre hva Viggo har gjort.

Hvis Viggo frivillig og på eget initiativ bestemmer seg for å true med seg en intetanende kamerat for å drepe to små barn, hvorfor skulle han da midt i akten, plutselig begynne å hate på denne kameraten fordi han er den eneste som kan avsløre hva han har gjort? Dette gir ingen mening.
Hvis Viggo var bekymret for at kameraten skulle avsløre ham ville han vel ikke tatt ham med i utgangspunktet?
Det gir heller ingen mening i at en person plutselig bestemmer seg for ikke bare å kidnappe, misbruke og drepe to barn men i tillegg true med seg kameraten på det? Hva om kameraten gjorde motstand? Hva om kameraten løp fra åstedet? Hvis Jan Helge løp fra åstedet, og Viggo løp etter han så ville jo jentene hatt mulighet til å stikke av mens Viggo løp etter Jan Helge. Da måtte jo Viggo tatt ett valg, jentene eller Jan Helge. Er det sannsynlig at en gjerningsmann ville frivillig tatt med seg en ufrivillig voksen? I tillegg en som var godt vant med kniv og leder i heimevernet? En som er både høyere og tyngre enn seg selv? En som kjenner baneheia like godt som sin egen bukselomme? Og kan virkelig en leder av Heimevernet enkelt la seg styre av et blikk?

Det uttales ofte "Hvordan kunne Jan Helge ha klart dette alene?". "Det er usnnsynlig at Jan Helge har gjort det alene"

Jan Helge sin fortelling, som er lagt til grunn for dommen, forteller en historie om 1 mann som tar kontroll over 2 barn og 1 voksen, og i tillegg sender sms mens han misbruker og dreper.

Så da lurer jeg på hvorfor ikke Jan Helge skulle klart å ta to jenter alene? At Jan Helge går inn i sin egen lille verden slik han beskriver, i det han leder jentene mot åstedet til det som skal bli en av Norges verste forbrytelser ? Det er jo et mye enklere og mer troverdig scenario enn den historien Jan Helge serverer om at vennen truet ham.